Norge eksporterte sjømat til en verdi av 13,4 milliarder kroner i mai. Det er en nedgang på 146 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor.
Ifølge administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd preges eksporten fortsatt av krevende internasjonale forhold.
– «Et turbulent geopolitisk bakteppe, handelsbarrierer og redusert tilgang på råstoff fortsetter å påvirke sjømateksporten. Så langt har 2026 vært langt mer utfordrende enn fjoråret for norsk sjømat», sier Chramer.
Mai var den fjerde måneden i år med verdinedgang i sjømateksporten. Så langt i 2026 er mars den eneste måneden som har vist vekst sammenlignet med samme måned året før. Lavere eksportvolumer av torsk, makrell og laksefilet, kombinert med en sterkere norsk krone mot både dollar og euro, bidro til utviklingen.
Krigen i Midtøsten påvirket også eksporten av laks og ørret. Ifølge Chramer falt volumet av norsk laks til de største markedene i regionen med over 20 prosent i mai.
Sjømateksporten hittil i år har hatt en verdi på 70,3 milliarder kroner, som er 1,7 milliarder kroner lavere enn i samme periode i fjor. USA er markedet med størst tilbakegang, med et verdifall på 2,4 milliarder kroner de første fem månedene av året. I mai alene falt eksportverdien til USA med 363 millioner kroner.
Polen og Kina var de sterkest voksende markedene i mai. Eksportverdien til Polen økte med 377 millioner kroner, mens Kina hadde en vekst på 315 millioner kroner. Polen mottok sjømat for 1,7 milliarder kroner, mens eksporten til Kina var verdt 1,2 milliarder kroner.
Laks var fortsatt den viktigste eksportarten. Norge eksporterte 111.062 tonn laks til en verdi av 9,6 milliarder kroner i mai. Verdien økte med 1 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Polen, Kina og Spania var de største markedene. Polen hadde den sterkeste veksten med en verdiøkning på 299 millioner kroner.
– «Denne utviklingen må ses i sammenheng med sterk vekst i det innenlandske laksekonsumet i Europa. I Tyskland har konsumet økt med rundt 12 prosent det siste året», sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
For flere av Norges viktigste villfangede arter var mai preget av lave fangst- og eksportvolumer. Eksporten av fersk torsk falt med 31 prosent i volum og 20 prosent i verdi. Eksportvolumet av fersk villtorsk var det laveste som er registrert i en mai måned siden 1995.
Klippfiskeksporten falt med 44 prosent i volum og 34 prosent i verdi. Ifølge Norges sjømatråd må man tilbake til 1999 for å finne et lavere eksportvolum av klippfisk i en enkelt måned. Hovedårsaken er mangel på råstoff som følge av lave torskekvoter og svake sei-fangster.
Makrelleksporten fortsatte også å falle. Norge eksporterte 4.306 tonn makrell til en verdi av 231 millioner kroner i mai. Volumet var 25 prosent lavere enn året før, og det laveste nivået siden 2013. Samtidig økte eksportverdien med 12 prosent på grunn av høyere priser.
Rekeeksporten var derimot et lyspunkt. Norge eksporterte 3.676 tonn reker til en verdi av 238 millioner kroner i mai, en økning på 38 prosent i verdi sammenlignet med samme måned i fjor. Kina var det største vekstmarkedet, og etterspørselen etter rå reker til konsum bidro til rekordhøy eksportverdi for reker i en enkelt måned.
