Til tross for langvarig satsing og høy prioritet fra Stortinget har svært mange elever svake grunnleggende ferdigheter når de går ut av grunnskolen. Det viser en ny undersøkelse fra Riksrevisjonen.
Ifølge undersøkelsen hadde nær hver tredje elev ferdigheter på det laveste mestringsnivået i 2022. I matematikk gjaldt dette 31 prosent av elevene, mens andelen i lesing var 27 prosent. Det er en økning på mellom 12 og 14 prosentpoeng sammenlignet med 2015.
– Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er viktig for å gjøre elevene i stand til å mestre livet og å delta i arbeid og samfunnet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Et flertall av erfarne rektorer og skoleledere rapporterer samtidig at skriveferdighetene ikke har blitt bedre, og at forskjellene i skriveferdigheter mellom elevene har økt.
– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år og Stortinget har økt bevilgningene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen peker også på svakheter i styringen fra Kunnskapsdepartementet. Selv om departementet har tilgang til omfattende forskning og evalueringer, viser undersøkelsen at det er uklart hvilken effekt de mange statlige tiltakene faktisk har hatt på elevenes læring.
Undersøkelsen viser også at departementet i liten grad har tatt initiativ til å forbedre kjente svakheter ved lærernormen og de nasjonale prøvene.
– Dette øker risikoen for at kommuner og skoler ikke har statlige rammer for opplæring som bidrar effektivt til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Det er kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
