Europarådet mener at det fortsatt er behov for en målrettet innsats for de mest truede minoritetsspråkene i Norge. Det er konklusjonen i en ny evalueringsrapport fra Europarådets ekspertkomité for den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk.
Selv om Norge har tatt flere positive grep for å beskytte landets minoritetsspråk, understreker rapporten at flere av språkene fortsatt er i en sårbar situasjon.
Norge var det første landet som ratifiserte språkpakten i 1993, og den trådte i kraft i 1998. Pakten omfatter kvensk, lulesamisk, nordsamisk, romanes, romani og sørsamisk.
Rapporten trekker blant annet frem utviklingen av lovverket som et positivt skritt og et uttrykk for en fortsatt vilje til å beskytte og fremme minoritetsspråkene i Norge. Samtidig peker ekspertkomitéen på at nordsamisk – det mest utbredte samiske språket – fortsatt befinner seg i en utsatt situasjon. Lulesamisk og sørsamisk, som har enda færre språkbrukere, står ifølge rapporten overfor enda større utfordringer.
Ekspertkomitéen peker også på en alvorlig mangel på undervisningsmateriell på lulesamisk og sørsamisk. I tillegg mener den at det er behov for å styrke lærerutdanningen for alle de samiske språkene.
Videre konstaterer rapporten at lulesamisk og sørsamisk ikke brukes i domstolene og bare i begrenset grad benyttes i kontakt med offentlige myndigheter. Europarådet anbefaler derfor at Norge setter inn flere tiltak for å styrke bruken av språkene i rettsvesenet, offentlig forvaltning og i mediene.
Også kvensk, romanes og romani trenger økt beskyttelse
Når det gjelder kvensk, viser rapporten til framgang i språkets synlighet i offentligheten, kulturlivet og utdanningen. Likevel anbefaler ekspertkomitéen at myndighetene styrker medietilbudet på kvensk og utvider undervisningen i språket på alle utdanningsnivåer, særlig i barnehagen og i den videregående opplæringen.
Rapporten peker også på behovet for en mer aktiv innsats for å beskytte romanes og romani. Begge språkene er nesten usynlige i det offentlige rom og i mediene, og de undervises ikke i det formelle utdanningssystemet.
Den niende evalueringsrapporten bygger på den politiske og rettslige situasjonen som gjaldt da ekspertkomitéen besøkte Norge i oktober 2025. Formålet med den europeiske språkpakten er å sikre at talere av tradisjonelle regions- og minoritetsspråk kan bruke språkene sine både privat og offentlig. Samtidig forplikter pakten medlemslandene til aktivt å fremme bruken av språkene innen blant annet utdanning, domstoler, offentlig forvaltning, medier, kultur, økonomisk og sosialt liv samt grenseoverskridende samarbeid.
