En uvanlig normal sommer i Norge

Klimaforsker på Meteorologisk institutt Ketil Tunheim

Sommeren 2026 endte temperaturmessig like over normalen for dagens klima. Dermed ble årets sommer den kjøligste i Norge siden 2017, samtidig som det var store forskjeller mellom ulike deler av landet.

De siste tre somrene har alle vært blant de ti varmeste som er målt i Norge, og ifølge Meteorologisk institutt må man tilbake til 2016 for å finne en noenlunde normal norsk sommer.

– Sommerens høytrykk i Europa har sendt lavtrykkene til Norge, sier klimaforsker Ketil Tunheim.

Mens flere europeiske land opplevde fire eller fem langvarige hetebølger og en rekke varmerekorder, var temperaturene betydelig mildere i Norge.

– Når Europa har et stabilt høytrykk, særlig over Sentral- eller Sør-Europa, blir vestavindsbeltet og jetstrømmen ofte presset nordover som gir mange lavtrykk for våre områder, forklarer Tunheim.

Store forskjeller i landet

Det sentrale Østlandet hadde den varmeste og tørreste sommeren. Drammen fikk 32 høysommerdager, altså dager med en maksimumstemperatur på minst 25 grader. Gulsvik fulgte med 28.

Andre steder var sommerfølelsen mindre fremtredende. Trondheim hadde 15 sommerdager, men ingen høysommerdager.

Tromsø fikk ni sommerdager og én høysommerdag. Til sammenligning har byen hatt mer enn 17 sommerdager i gjennomsnitt de siste ti sommersesongene. Man må tilbake til 2012, da det bare ble registrert to, for å finne et lavere antall.

Bergen fikk 24 sommerdager. Byens varmeste dag kom så sent som 26. august, da temperaturen nådde 26 grader.

To hetebølger

Til tross for en forholdsvis kjølig sommer ble Norge rammet av to hetebølger.

En norsk hetebølge defineres som minst fem sammenhengende dager med maksimumstemperatur på 27 grader eller mer.

I juni hadde Kongsberg og Nelaug en fem dager lang hetebølge. I juli fulgte en større hetebølge som varte i ni dager flere steder på Østlandet. Det ble også registrert hetebølge på deler av Vestlandet.

Enkelte steder kom temperaturen over 34 grader.

På Svalbard var situasjonen annerledes. Flere målestasjoner satte temperaturrekord i juni, mens Jan Mayen slo en rekord som hadde stått siden 1930.

Mer regn enn normalt

For Norge som helhet kom det litt mer nedbør enn normalt gjennom sommeren. Sesongen ble den 16. våteste siden måleserien startet i 1901.

Men også nedbøren var svært ulikt fordelt.

Deler av Sør-Norge hadde lange tørre perioder med skogbrannfare. I det tidligere Vest-Agder fylke har det ikke vært så tørt siden 1997, mens nedbørregionen Sør-Vestlandet hadde sin tørreste sommer på 20 år.

Samtidig fikk deler av Vestland, Trøndelag og Nord-Norge betydelig mer regn. I det tidligere Sogn og Fjordane fylke falt det 40 prosent mer nedbør enn normalt, noe som gjorde sommeren til den fjerde våteste siden 1901.

August endte med temperaturer litt under normalen for dagens klima.

Hovlandsdal i Fjaler fikk mest nedbør i august med 446,8 millimeter, 87 prosent mer enn normalt. Tørrest var det ved Pasvik-Svanvik i Sør-Varanger med 14,2 millimeter, 79 prosent mindre enn normalt.