En av de verste ulykkessomrene på ti år

57 mennesker mistet livet på norske veier fra mai til august. Sommeren 2026 ble dermed en av de verste ulykkessomrene i Norge på ti år.

Hittil i år har 91 mennesker omkommet i trafikken. Møteulykker er fortsatt en av de største utfordringene, med 38 dødsulykker så langt i år.

To trafikantgrupper skiller seg særlig ut: motorsyklister og syklister.

Ti syklister har mistet livet hittil i år, tre av dem i august. De omkomne er en sammensatt gruppe som omfatter både treningssyklister på landeveien, bysyklister og barn som syklet i eget nabolag.

– Mange syklister forteller at de føler seg utrygge når de sykler. Den bekymringen tar vi på største alvor, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Statens vegvesen vil nå samle staten, fylkeskommunene, kommunene og interesseorganisasjonene for å finne tiltak som kan være på plass før neste sykkelsesong.

21 MC-førere har mistet livet

Også blant motorsyklister er dødstallene høye. 21 MC-førere har omkommet hittil i år. 14 av dem mistet livet på fylkesveier, mens ti av de omkomne var mellom 16 og 24 år.

På særlig utsatte veistrekninger er det satt i gang tiltak med blant annet skilting i risikofylte svinger og veimerking som skal vise MC-førere hvor i veibanen de bør plassere seg gjennom krevende svinger.

Føreropplæring, kampanjer og politikontroller trekkes også frem som virkemidler.

Fart og rus går igjen

Statens vegvesens analyser av dødsulykkene i 2025 viser at det ofte er flere faktorer som bidrar til en dødsulykke.

Manglende førerdyktighet medvirket i 36 prosent av ulykkene, høy fart i 33 prosent og rus i 25 prosent. Forhold ved vei og veimiljø spilte inn i 20 prosent av ulykkene, mens feil eller mangler ved kjøretøy var en faktor i 17 prosent.

I alt mistet 106 mennesker livet i 96 trafikkulykker på norske veier i 2025.

Bruken av bilbelte utvikler seg samtidig i positiv retning. 16 prosent av dem som omkom i bil i fjor, brukte ikke bilbelte eller brukte det feil. Det er den laveste andelen på ti år.

– Vi vet hvorfor ulykkene skjer og hvem som rammes. Da må tiltakene settes inn der risikoen er størst og muligheten for å oppnå resultater er best, sier Dahl Hovland.