De marine isbreene på Svalbard har i løpet av de siste to årene trukket seg tilbake med gjennomsnittlig 200 meter. Det er den største tilbakegangen siden målingene startet i 2013.
Nye målinger fra Norsk Polarinstitutt viser at brefrontene som ender i havet, trekker seg stadig raskere tilbake. Flere steder har breene nå trukket seg helt opp på land.
– Vi har statistikk for hver enkelt isbre, og den viser at flere store breer på Svalbard trakk seg tilbake med 600 til 900 meter mellom 2024 og 2026, blant annet Kronebreen, Monacobreen og Storisstraumen på Austfonna, sier glasiolog Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt.
Årets målinger viser større tilbakegang enn noen gang tidligere i måleserien. Den forrige rekorden ble satt i fjor.
Ti breer trakk seg opp på land
I løpet av de siste to årene har ti isbreer gått fra å ende i havet til å trekke seg helt opp på land.
– Det har vi aldri sett på så kort tid tidligere. Dette er en forsmak på fremtidens naturlandskap på Svalbard, og klimaendringer akselererer utviklingen, sier Moholdt.
Ifølge Norsk Polarinstitutt er det først og fremst havet som driver den raske tilbaketrekningen. Varmere havvann gjør at smeltingen ved brefrontene fortsetter lenge etter at lufttemperaturen har falt under null.
Havoppvarmingen kan både skyldes varmere vann som føres inn med havstrømmene og regional oppvarming som følge av en varmere atmosfære og mindre sjøis.
Smelter flere meter om dagen
Forskjellen mellom breene i havet og på land er stor. I havet kan smeltingen være flere meter i døgnet, mens smeltingen på land er noen meter i året.
Havvannet kan smelte ut hulrom under brefrontene. Det gjør isen over ustabil og kan føre til at store mengder is kalver ut i havet. Varmere hav gjør at prosessen går raskere og foregår over en større del av året enn tidligere.
Utviklingen bidrar også til stigende havnivå og kan føre til store endringer i økosystemene i fjordene.
– Endringene skjer raskt, og naturen må tilpasse seg. Det er nok dårlig nytt for flertallet av artene, sier Moholdt.
